Den siste helga på folkehøgskolen (eller folkehøgskulen blir det vel, siden den lå midt i nynorsk-land) reiste vi til en liten øy ved havet som heter Utslåttøy. Det var et helt fantastisk paradis som jeg forelsket meg helt i. Det var fjell overalt som vi kunne klatre i, og når vi kom på toppen kunne vi nyte den fantastiske utsikten over havet.
Vent... Vent... Vent... Det ble kjedelig! La meg prøve en gang til.
Det var en gang seksti ungdommer som hadde tilbragt ni fantastikse måneder sammen på en koselig øy midt i nynorsk-land. De ni månedene de var blitt tildelt var snart ved sin ende, og for å avslutte med et pang sendte superlærerne dem ut på en øde øy. Den var i hvertfall litt øde.
De måtte fraktes i båt før de kunne trå i land på og begynne å utforske deres øya. Etter en liten fottur over en og annen steinrøys kom de til nattens leirplass. En lagune med grønnt gress omringet av små innsjøer og høye fjell. At de var kommet til paradis var det ingen tvil om.
Noen la seg i gresset for å sole seg, andre tok seg en avkjølende dukkert, mens noen startet erobringen av fjellene som omkranset herligheten.
Facebook og mobiltelefoner ble helt glemt mens ungdomene lekte fjellgeiter i den fantastiske vestlandsnaturen. Fjellene var helt perfekte til å klatre både opp og ned og rundt og over, og det tok ikke lange tiden før man hadde tatt seg opp på et punkt hvor man kunne skue over havet, den fantastiske øya man hadde bodd på de siste månedene og ikke minst kunne man se alle de utrolige menneskene man var blitt så glad i.
Etter hvert ble målet for mange å komme seg ut til havet. Både nyinnlærte fjellgeitkunnskaper og medfødte apegener måtte tas i bruk for å nå øyas ytterpunkter, men ungdommene kunne snart stolt sette seg ned på en fjellhylle å nyte havet som slo mot fjellene mens de delte felles minner som brakte de sammen og undret seg over hva fremtiden ville bringe.
Erobringene forstatte til etter solen hadde gått ned bare avbrutt av sjømatspising, noen dramatiske omganger med kubb, og laavo oppsetning i mørket.
For undertegnede ble kvelden avslutten med en improvisert Glee konsert ved bålet sammen med en med-Glee fan, før vi sammen snublet oss over barduner i hytt og pine i bekmørket for å finne fram til den helt ytterste laavoen hvor vi skulle tilbringe natten.